Stuinger, suppe, stekt svinekjøtt, grøt og brød er Noe Av Det Vikingene spiste. Krigerne var glad i grillet kjøtt. Rikelig med mat og øl var forventet på fester.
Forskere jobber nå med å finne ut mer om denne eldgamle matkulturen.
Mer om kjøtt og grøt senere. Men først: de grønne.
Anneleen Kool er botaniker og forsker ved Oslos Naturhistoriske Museum.
Hun mener Vikingene brukte flere planter i maten enn vi har vært klar over til nå.
» i den vitenskapelige tradisjonen har Det vært mer vanlig å studere forholdet mellom dyr og mennesker enn forholdet til planter, » Sier Kool.
Kool og hennes kolleger gjennomfører nå et stort prosjekt. Deres mål er å lære hvordan planter ble brukt over tusen år siden. Få skriftlige kilder fra Vikingtiden eksisterer, men informasjon kan ligge skjult i gamle tradisjoner, arkeologiske funn eller stedsnavn. Kildene strekker seg fra Vikingtiden til i dag.
» Vi ser på om planter kan spores tilbake til bestemte steder. Vi bruker kunnskapen vi får til den samme typen modeller som brukes til å se på utviklingen av dyr og planter. Men i stedet for Å BRUKE DNA, bruker vi vår kunnskap om planter, med språk som verktøy,» sier botanikeren.
Vikinggrønnsaken
Vikinghagen er en del Av Universitetets Botaniske Hage I oslos Tø nabolag. Den inneholder planter som forskere mener ble brukt i perioden.
du finner ikke poteter, agurker, gulrøtter eller tomater her. Alle disse matvarene kom mye senere.
Kool peker på en av plantene som forskere allerede har lært mye om: norsk angelica (Angelica archangelica), også kjent som vill selleri. Forskerne har kjørt en testanalyse av denne planten ved hjelp av modellen.
Angelica Er en kraftig plante som kan være lett å avvise som en uattraktiv fjellplante. Men alt tyder på at det var en viktig grønnsak i Vikingtiden.
både bladene og stilken ble brukt, og kanskje også røttene.
smaken er noe spesiell. Stalken minner om såpe og selleri. Kool bemerker at smaken er bedre før planten blomstrer.
Frostathing Law, En Av Norges eldste lover, ble utarbeidet og skrevet ned mellom 1000 OG 1200 CE. Loven sier: «hvis en mann går i en annen manns løkhage eller angelica-hage, så er han lovløs.»Dette indikerer at det var vanlig å dyrke angelica og løk på gårder.
Angelica opptrer også i sagaene. Olav Tryggvasons historie forteller at han brakte en stilk av angelica til sin dronning, Tyra. Men hun var ikke sjarmert. Hun trodde det var en ynkelig gave, og dessuten var det ingen angelica i Danmark hvor hun kom fra. Hun ba ham i stedet om å hente medgiften, og Det ble Olavs bortgang.
Erter og løksuppe
Det er Gjort Arkeologiske funn av gamle ertetyper med geografiske opprinnelsesbetegnelser, for eksempel jæ (Fra jæ i sørvest-Norge) og ringerikeserter (Fra Ringerike), og grå (grå ert, Pisum sativum var. arvense). Erter ble trolig dyrket allerede I Vikingtiden,» sier Kool.
Vikingene hadde også tilgang til ulike alliumarter. Flere runeinnskrifter inkluderer ordene » øl, lin og løk.»
» i noen kystområder kan du finne sand purre (Allium scorodoprasum) i store mengder, » sier Kool.
» en hypotese er at villløk ble brukt i Vikingtiden, og det er derfor de har blitt så vanlige. Det samme gjelder victory onion, som vokser I Lofoten rundt en gammel Vikingbosetning. Det er virkelig store mengder av det der,» sier hun.
folk spiste sannsynligvis bladene og ikke pæren. Bladene på den gigantiske hvitløk har en sterk smak av løk og hvitløk. Forskning fra Sverige tyder på at det også var vanlig å dele og utveksle gule løk, kanskje til Og Med I Vikingtiden, sier Kool. Forskningen er presentert i en artikkel Fra Link ③ping University.
Hvitløksfrø fra Vikingtiden er funnet I York, England, og kan også ha blitt dyrket i Norge.
Løk ble faktisk brukt til å diagnostisere sykdom.
» de lagde løksuppe og matet den til personer som hadde blitt stukket i magen med et sverd, » sier Kool.
hvis såret luktet oniony, var det et tegn på at personen ikke kunne bli frelst.
» lukten betydde at det var et hull i tarmene. Det var slutten på løp og en måte å sortere de skadde på,» sier hun.
Kool og hennes team har ennå ikke analysert bruken av villløk varianter ennå.
» men jeg gjetter at løk trolig ble brukt som matplante, i tillegg til å være et medisinsk og diagnostisk anlegg.
Ugress Eller nyttige planter?
Vikingene elsket vanlig yarrow.
» Yarrow har lenge vært brukt i ølbrygging. Mange dialektnavn refererer til at det blir brukt som humle,» sier Kool.
Pollenanalyser viser at ryllik ble introdusert på Grønland i Vikingtiden.
» Yarrow kom Med Nordmennene. Det var ganske mye av det der mens de bodde der, og mindre etterpå,» sier forskeren.
studien ble publisert I Journal Of Biogeography i 2013.
«å gjøre statistiske analyser på denne typen data er en god ide, fordi det er så lett å tro at en plante bare var en ugress, siden det er slik vi tenker på det nå,» sier Kool.
det samme gjelder for andre planter, sier hun, som pigweed (eller lamb ‘ s quarters, Chenopodium album), som er en vanlig ugress og en slektning av spinat. Den vokser ivrig i sengen av korn i Vikinghagen.
» Pigweedfrø vises i mange arkeologiske utgravninger. Noen mennesker bruker fortsatt planten i supper av og til, » sier Kool.
det kan godt være at pigweed også ble brukt i supper i Vikingtiden, som analysene kunne avsløre.
Kool mener at sanket planter var en Del Av Viking diett.
» du finner mange forskjellige typer planter rundt Vikingbosetninger,» sier hun.
Korn, storfekjøtt og melk
Hva annet levde folk I Vikingtiden av?
Jon Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Universitetet I Oslo og ekspert På Viking Og Middelalder.
Korn Var svært viktig, sier han.
» Korn var hverdagsmat for de fleste. Men forskning tyder på at krigere spiste mer kjøtt.»
Vikingene holdt kyr som ga melk og kjøtt. Disse var viktige elementer i kostholdet, sammen med smør, kjernemelk og ost de laget. Noen mennesker holdt også griser og kyllinger. Sau var viktig for ull å lage klær og seil, og fårekjøtt ble også spist.
Sigurdsson understreker at det var regionale forskjeller.
» i nord spiste folk sannsynligvis mer fisk. Voksende korn i stor skala er vanskelig i nord. Sannsynligvis mye av kornet ble brukt til øl der, fordi det var viktig å lage mange alkoholholdige drikker, » sier han.
da må man også huske at de sosiale forskjellene var store, sier Sigurdsson. Disse forskjellene ble tydelig reflektert i kostholdet og hva folk hadde muligheten til å spise. Høvdingenes gårder hadde den beste maten.
» Undersøkelser Gjort I Lofoten tyder på at bønder og slaver hadde ganske lignende dietter. Det var mye fisk og marint protein, mens høvdingene generelt spiste mer kjøtt.»
jakten
«Folk jaktet på alt,» Sier Sigurdsson. De brukte buer og piler mye, så vel som dyrefeller.»
» Oppe i nord spiste de mye reinsdyr. Dyrene ville bli fanget og drevet inn i et stort inngjerdet kabinett. Det var en masseslakting av reinsdyr.»
Jakt var også viktig for å skaffe råvarer som pels, huder, sener og gevir.
Kim Hjardar er historiker og førsteamanuensis med fordypning i Vikingtiden. I en artikkel I SIDE3 beskriver HAN hvordan folk jaktet.
det var vanlig å bruke feller for å fange småvilt, sa han. Fugler ble jaktet mye av eliten. Vikingene tammet også falker for fuglejakt.
Jakt på de største dyrene, som elg, bjørn og de nå utdøde urokse, var reservert for eliten, ifølge historikeren. Vikingene jaktet mest i jaktpartier organisert av folk med høy status. Det var regler for hvem som hadde rett til å jakte i de ulike områdene.
Folk samlet også bær, sopp og nøtter i skogen, sier Sigurdsson.
» Dette var et samfunn som levde fra hånd til munn. Alt du kan spise ble utnyttet, og du åpenbart ikke kaste bort mat, » han sier.
laget stuinger med rødvin
Grethe Bjø Bukkemoen Er Stipendiat Ved Institutt For Arkeologi, Konservering og Historie Ved Universitetet I Oslo. Hun skriver sin doktorgradsavhandling om måltider og matlaging I Jernalderen.
hun snakket med sciencenorway.no På En Zoom samtale og fikk selskap Av Marianne Vedeler, professor Ved Kulturhistorisk Museum. Vedeler er for Tiden involvert i et Prosjekt om matkultur I Middelalderen. Hun har også gjort omfattende Forskning På Vikingtiden.
I prosjektet har Vedeler og kolleger undersøkt brent levninger i gamle klebersteinsgryter fra middelalderens Oslo. De gjorde en spennende oppdagelse.
forskerne fant rester av ganske avansert matlaging i potten. Selv den vanlige skomakeren lagde retter med rødvin, rotgrønnsaker og fisk.
«Lite av denne typen analyser er gjort på gryter Fra Vikingtiden», sier Bukkemoen. «Det er et område jeg virkelig vil jobbe med når jeg er ferdig med avhandlingen min.»
Det finnes også andre måter å undersøke matkulturen på.
Kokt kjøtt og grønnsaker i store kjeler
Kjøkkenteknologien gjennomgikk en stor endring i perioden før Vikingtiden. Denne perioden kalles Merovingertiden og varte fra 550 TIL 800 E.KR. Noen begynte å bruke kjeler laget av jern som ble hengt over brannen, noe som gjorde det mulig å tilberede mat på en ny måte.
» denne metoden var ikke vanlig før da. Den eldre måten var å bruke keramiske fartøy som trolig ble plassert i åpne ildsteder. Kokegrop ble også ofte brukt til å tilberede mat,» sier Bukkemoen.
I Vikingtiden kom det klebersteinsgryter. Kleberstein ble funnet nesten overalt I Norge, og det var lettere å lage potter av kleberstein enn av jern. Potter ble mer tilgjengelige for de fleste.
Gafler til spyd mat fra felles retter kom i bruk I Merovingian Alder og er også funnet fra Vikingtiden.
» Gafler ble sannsynligvis brukt til å ta ting ut av potten. Dette skulle tilsi at det må ha vært noen tykk ingredienser i lapskaus potten, som jeg antar ville ha vært kjøtt eller ulike grønnsaker,» sier Bukkemoen.
» det vi kan se fra analyser av matrester i grytene så langt, er at de sannsynligvis legger mange forskjellige ting der inne og kokte dem,» sier hun.
Vikingtidsstudiene viser en blanding av flere ingredienser, som kjøtt, grønnsaker og meieriprodukter.
Vedeler sier at måten maten ble servert var forskjellig fra hvordan det er gjort i dag.
» Vi er veldig vant til å ha en plassinnstilling for hver person. Men det er et mye nyere fenomen. Det er en helt annen måte å spise på enn når folk samles rundt et stort fellesfartøy. Folk kan ha plukket opp hele stykker kjøtt og spist med hendene eller brukt en del brød.
de hadde ikke gafler, men kniver ble brukt.
danske forskere har beskrevet Vikingenes måte å servere mat på som en slags tapas, som beskrevet i Denne norske dagbladet-artikkelen.
tilgang til urter og grønnsaker
så hva kan Vi forestille Oss At Vikingene kokte I sine potter og boller?
Honning, nøtter og bær var tilgjengelig for Dem.
I tillegg til angelica, løk og erter, Hadde Vikingene tilgang til urter og andre planter.
det er funnet frø av koriander, timian, mynte og dill fra denne perioden. Pastinett vokste vilt. Så gjorde bulbous havre gress (Arrhenatherum elatius subsp. bulbosum). Den har en knoll som minner om en potet, sier Kool. Roten er funnet i gravene.
hun peker på en lapp av havregress i Den Botaniske Hagen. Det ser ut som halm, men roten er kompakt. Hun har ikke smakt det ennå. Hun tenker på å prøve litt av det i år.
Kål ble tammet i denne perioden og var en av De første grønnsakene som folk i Norge brukte. Kool mener det er sannsynlig at den ble dyrket så Tidlig Som I Vikingtiden.
tidligere ble det antatt at bakken eldre (Aegopodium podagraria) ble introdusert i Middelalderen. Men Det ble funnet i Skandinavia før det, sier hun.
«Ground elder har sannsynligvis blitt brukt som grønnsak i en stund,» sier Kool.
Vikingene kan også ha brukt brennesle. En pose med nesefrø ble plassert I Osebergs gravsted, sammen med en bøtte med ville epler, plommer og blåbær.
andre planter de kan ha brukt i mat, men som ingen arkeologiske funn eksisterer ennå, er tindved, karve og baldmoney (Meum athamanticum). Listen er langt fra utmattet.
«Folk eksperimenterte sannsynligvis med hva de kunne vokse, akkurat som vi gjør i våre kjøkkenhager nå,» sier Kool.
» en ferskenstein var blant funnene i nord-Tyskland og Sør-Danmark. Det ser ut til å ha blitt brutt åpen. Antagelig Noen Viking prøvde å dyrke det når de brakte fersken tilbake fra en tur, tenker det ville være fint å ha noen hjemme.
Brød ikke slik vi kjenner det i dag
i Merovingertiden, perioden før Vikingtiden, debuterte stekepannen, og med det en ny måte å lage brød på, sier Bukkemoen og Vedeler.
» du kan lage tynnere brød, litt mer som norsk lefse-eller tortillas eller chapati,» sier Bukkemoen.
brødet var ikke syret med gjær som i dag, sier Vedeler.
«Gjærbrød dukket først opp godt inn I Middelalderen,» sier hun.
i Sverige er det oppdaget eldre brødtyper som ser ut som små rundstykker, sier Bukkemoen. De ble sannsynligvis bakt i ildkulene eller i små ovner.
«rullene må ha vært ganske harde, og ble sannsynligvis best spist friske,» sier hun.
brødene ble hovedsakelig laget av byggmel og havre. Rug og hvete ble noe vanligere i Vikingtiden.
» med fremkomsten av stekepannen ble det mer populært å lage tynnere, flatere brødbrød. Noen mennesker også brukt matlaging griller som ble plassert over åren. Pan steking tynt brød var en annen måte å vise status og skille seg ut. Siden gjær ikke ble brukt, var det vanskelig å bake brødet gjennom hvis det ble for tykt, » sier Bukkemoen.
Tvunget til å spise grøt til han briste
Grøt er en vanlig stift i verdens mathistorie, Og Vikingene gjorde Det også.
«vi kan se at rotasjonskvernen, som er en type håndkvern for å lage mel, veldig tydelig ble tatt i Bruk som et verktøy i Vikingtiden,» sier Bukkemoen.
» Mel brukes selvfølgelig i brød. Men det er også veldig hyggelig å kunne bruke det i grøt. Ulike typer grøt og pap var trolig en viktig del av dagliglivet.»
Pap er en tynn suppegrøt. Det ble laget av forskjellige korntyper, og planter kan også ha blitt blandet inn i den.
Fortellingen Om Sarkastisk Halli (Sneglu-Halli På Islandsk) er En islandsk kort fortelling om en skaldedikter som levde på midten av 1000-tallet. Han var frittalende Og frekk og noen ganger også kalt Grautar-Halli, Eller Grøt Halli. Han elsket grøt, spesielt med smør. For en tid var Sarkastisk Halli i Tjeneste Hos Kong Harald Hardrå. Kongen trodde han var grådig.
Ved bordet hjalp Kong Harald seg først, og da han var fornøyd, banket han bordet for at tjenerne skulle komme og rydde bort maten. Resten av festen var vanligvis ikke ferdig med å spise. Sarkastisk Halli klaget og hevdet At Harald sultet ham. Kongen var ikke fornøyd Med Sarkastisk Halli dristighet.
Senere sørget Kong Harald for At Halli ble servert et stort trau med grøt. Da Halli ikke kunne spise mer, trakk Kong Harald sitt sverd og sa at han skulle spise til han briste.
» Drep Meg, Konge. Men ikke med grøt!»skalden svarte tydeligvis. Kong harald angret og vendte sverdet tilbake til sliren.
ifølge fortellingen, da Sarkastisk Halli endelig døde, var det foran en bollegrøt.
«den stakkars mannen må ha sprengt ut av grøten,» skal Harald ha vitset da Han fikk Beskjed Om Halli ‘ s død.
hvor viktig var grøt egentlig?
Vedeler bemerker at det var mye snakk om grøt og hvor viktig det var.
» men det ville være utrolig morsomt å ta en nærmere titt, fordi vi egentlig ikke vet så mye om det. Jeg må si at jeg har blitt overrasket nå som jeg har studert middelalderske kleberstein potter dateres tilbake til 1100-tallet. Jeg forventet – og det gjorde de fleste av de andre forskerne – å finne mange grøtrester i de grytene, og det var ikke tilfelle i det hele tatt,» sier hun.
«Vi kan spørre hvor viktig grøt faktisk var For Vikingtidsdietten,» sier Vedeler.
Bukkemoen er enig i at Dette ville være spennende å se på, » fordi du leser kilder fra nyere tid, og antar grøt var veldig viktig i Vikingtiden også. Jeg har vært litt involvert i å lete etter denne grøten, men jeg har ikke sett mye tegn på det heller.»
de er begge enige om at folk I Vikingtiden sikkert gjorde grøt. Spørsmålet er hvor mye og hvor ofte.
Bukkemoen påpeker at mye av forskningen på mat I Vikingtiden er basert på kilder som ble nedskrevet mye senere eller på kjente mattradisjoner i nyere tid.
» det er viktig å nyansere dette bildet ved å se på hva som finnes i det arkeologiske materialet,» sier hun.
Storfekjøtt
Storfekjøtt – av alle typer kjøtt tilgjengelig-var helt klart Det viktigste kjøttet I Vikingdietten.
» Biff er det vi finner mange rester av når det gjelder dyrebein. Ikke Bare I Norge, men også Andre Steder I Skandinavia, » sier Bukkemoen.
Kvegbein ligger i store avfallsbunker rundt Vikingbosetningene. Forskerne ser også mange spor av sauer, geiter og griser.
Fisk var viktig, og vi har funnet noen indikasjoner på at handelen med tørrfisk fra nord begynte så Tidlig Som I Vikingtiden, sier Vedeler.
en overflod av kjøtt og øl ble forventet på festdager og på offerfestivaler. Feiringen varte ofte i flere dager.
«det sosiale systemet var strukturert slik at de velstående trengte å bygge lojalitet med folk for å opprettholde sin støtte, for eksempel politisk. Så det var viktig å arrangere store sammenkomster der du kunne vise hvor rik du var», sier Bukkemoen.
ifølge middelalderske kilder ble hestekjøtt – i tillegg til annet kjøtt – spist på offerfestivaler, ifølge Vedeler. Å spise hestekjøtt var sannsynligvis knyttet til religiøs tradisjon og ble senere strengt forbudt.
» vi vet ikke om hestekjøtt bare ble spist i religiøse sammenhenger eller på annen måte, » sier Vedeler.
» temaet hestekjøtt er interessant, «sier Bukkemoen,» fordi vi ikke finner mange rester i bosetningene. Men vi ser at hestebein ble ofret eller deponert i våtmarker. Det ville støtte Det Marianne sier om å synes å være forbundet med spesielle måltider i en religiøs eller rituell sammenheng.»
på store festivaler ble dyrene sannsynligvis slaktet på forhånd. Noen steder er det funnet storfeskaller som ble plassert på staver rundt store haller. Dette indikerer at slakting også var forbundet med spesielle ritualer og sammenkomster,» sier Bukkemoen.
Krigere likte grilling
Skriftlige kilder forteller oss at krigere var glad i grillet kjøtt, sier Sigurdsson.
dette støttes av arkeologiske funn.
Det er funnet Stekespisser og gafler, som trolig ble brukt av den sosiale eliten, sier Bukkemoen.
disse redskapene gjorde det mulig for dem å grille finere kjøttstykker og fugler over åpen flamme.
Bayeux-Teppet, som viser Den Normanniske hertugen Vilhelm Erobrerens invasjon Av England i 1066, inkluderer en scene hvor fugler og fine kjøttstykker blir stekt på et spyd.
noen av spissene som er oppdaget er lange nok til å steke en diegris på, sier Bukkemoen. Spyttet ville bli plassert over vertikale støtter over brannen og vendt.
hvor variert var kostholdet?
Vikingene hadde tilgang til mange forskjellige råvarer, både på gårdene og det de hentet fra naturen.
om hvor variert kostholdet deres var, » vi har fortsatt noe arbeid å gjøre på det spørsmålet. Men det er mange spennende kilder som vi kan benytte oss av,» sier Vedeler.
Bukkemoen er enig. «Vi vet mye om hva som var tilgjengelig. Hvordan det ble brukt er vanskeligere å si.»
Vi må bruke vår fantasi for tiden.
Bukkemoen forteller at et viktig poeng er at mattradisjonene heller ikke var statiske over Tid i Vikingtiden.
» Vi må innse at Hva Vikingene spiste og hvordan De lagde mat endret seg over tid. De reiste mye og ble trolig også påvirket av utenforstående impulser – akkurat som vi er,» sier hun.
Kool, som jobber med planteprosjektet, sier at Mens Andre kulturer skrev om sine medisinske og mattradisjoner, skrev Vikingene ikke noe ned.
«Kunnskap som bare overføres fra person til person, har større sjanse for å forsvinne,» sier hun.
hun håper at forskningen som nå gjøres kan grave opp mer kunnskap om gamle glemte mattradisjoner.
Oversatt av Ingrid P. Nuse