Musikk er mektig.
Martin Luther er ofte sitert som å si: «Den som synger, be to ganger.»( Selv om den faktiske opprinnelsen til uttrykket er diskutert.)
når jeg husker dette uttrykket, gir mitt økte ønske om å spille, skrive eller høre på musikk i det siste plutselig mening. Ord er bare ikke nok for alle bønnene mitt hjerte ber …
… for vakre Sam som venter på å kunne komme hjem
… for videregående studenter som gjør seg klar til å forlate hjemmet og reise ut «til verden», at deres tro ville holde fast ved dem
… For Emma stoler På Gud for å gi et hjem til sin familie
… for en venn som står overfor spørsmål, inkludert hvor mye Lenger Gud kan få henne til å kalle denne jorden «hjem»
… For Kevin å forlate hjemmet for 9 måneder for å kjempe, så vi har rett til å beholde vår.
og i alt dette bringer musikk trøst og en følelse av forståelse. Selv når det ikke er ord for å beskrive en følelse, som musikk har spilt rundt meg i det siste (eller kommer fra meg) plutselig finner jeg meg selv å si: DET ER DET! DET ER SLIK JEG FØLER MEG! Som I disse tekstene Fra Christy Nockels:
» Spør hvor Du Er, Herre. Lurer på hvor du har vært. Er som å stå i en orkan, prøver å finne vinden.»
Jeg ser Gud rundt meg. Det er åpenbart at han virkelig er en alltid tilstedeværende Gud midt i situasjonene. Han ER OVERALT, og likevel ser jeg meg selv rundt og lurer på Hvor Han Er.
dette paradokset finnes ikke bare i nye sanger. Ta Davids Sang # 77 for eksempel skrevet sannsynligvis om 3,000 år siden… for ni vers roper han ut og sier ting som:
«Vil Herren avvise for alltid? Vil han aldri vise sin tjeneste igjen? Har hans usvikelige kjærlighet forsvunnet for alltid? Har Gud glemt å være barmhjertig?»(Salme) 77:8-9)
og likevel, i den samme sangen, gjenkjenner Han Guds nærvær:4551
» jeg vil komme herrens gjerninger i hu… jeg vil grunde på dine gjerninger og gi akt på alle dine mektige gjerninger. Hvilken Gud er så stor som Vår Gud?»(Salme) 77:10-11)
Eller hva med sang #79:
«Hvor Lenge, Herre? Vil du være sint for alltid?»(Salme) 79:5)
Som også har denne vakre påminnelse:
«da vil vi ditt folk, sauene på beite, prise deg for alltid; fra generasjon til generasjon vil vi fortelle din ros.»(Salme) 79: 13)
Jeg synger Sammen Med Davids Sang #42 der han lurer på:
» hvorfor er du så nedslått, min sjel?
Hvorfor så forstyrret i meg?4223 Sett eders lit Til Gud! for jeg vil ennu prise ham, Min Frelser og Min Gud.»(Salme) 42:5)
og jeg synger / ber dette også fordi Jeg vet At Gud er til stede… jeg føler Ham … og jeg hører ham synge også:
» OM dagen leder HERREN sin kjærlighet,
om natten er hans sang med meg –
en bønn til Mitt Livs Gud.»(Salme 42:8)