Om Commonwealth

Selv Om Commonwealth finner sine røtter i slutten av forrige århundre, den ‘moderne’ Commonwealth ble dannet I 1949 Med London-Erklæringen. Denne erklæringen endret medlemskap fra en basert på felles troskap til Den Britiske Kronen, slik At India for å forbli medlem av Samveldet mens bli en republikk. The ‘British’ ble droppet fra tittelen, som ble ‘Commonwealth Of Nations’ , en fri og lik forening av uavhengige stater. Dette prosjektet fokuserer på perioden etter 1965, da Commonwealth Secretariat ble etablert som den viktigste mellomstatlige byrå i foreningen.

Kronologi Av Viktige Hendelser

1926 Imperial Conference: STORBRITANNIA og Dets Besittelser er enige om at DE er ‘likeverdige i status, på ingen måte underordnet hverandre i noen aspekter av deres hjemlige eller eksterne anliggender, skjønt forent av felles troskap til Kronen, og fritt assosiert som medlemmer Av Det Britiske Samveldet av Nasjoner’.

16. August 1930 De Første Britiske Imperielekene (forløperne Til Samveldelekene), Hamilton, Canada.

11. desember 1931 The Statute Of Westminster formaliserer Balfour-Erklæringen (1926). Parlamentet avstår lovgivende makt over Dominions. Det er vedtatt Av Canada, Den Irske Fristaten, Newfoundland og Unionen Sør-Afrika. Australia og New Zealand går ned.

16 februar 1934 selvstyre Av Dominion Of Newfoundland er suspendert, og erstattet av Kommisjonen For Regjeringen. Newfoundland slutter å være I Commonwealth.

4. August 1934 åpnet British Empire Games I London.

5. februar 1938 åpnet De Tredje Britiske Imperielekene I Sydney, Australia.

1 Mai 1944 Den Første Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

23 April 1946 Den Andre Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

14. August 1947 Pakistan (inkludert Dagens Bangladesh) blir Med I Samveldet ved å bli gitt uavhengighet av STORBRITANNIA

15. August 1947 India blir Med I Samveldet ved å bli gitt uavhengighet av STORBRITANNIA

21.oktober 1947 India og Pakistan begynner Den Første Indo-Pakistanske Krig, over Kashmir og Jammu. (Den første væpnede konflikten mellom to Medlemmer Av Commonwealth).

25 November 1947 new Zealand passerer Vedtektene For Westminster Adopsjon Act (1947) og blir medlem Av Samveldet.

4 februar 1948 Ceylon (Nå Sri Lanka) tiltrer Samveldet på å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

16 juni 1948 tre Europeiske plantasjeforvaltere blir drept I Perak, sparking Malayan Krise, fører til utplassering Av Commonwealth tropper I Malaya.

11 oktober 1948 Den tredje Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

31. desember 1948 india og Pakistan undertegner en våpenhvile Som avslutter Den Første Indo-Pakistanske Krig

31.Mars 1949 Newfoundland (Et Herredømme siden 1934) slutter Seg Til Canada som en provins.

18 April 1949 Eire forlater Samveldet ved å bli en republikk (Når Republikken Irland Act 1948 trer i kraft.)

22 April 1949 den fjerde Commonwealth Statsministerens Konferanse. Agendaen er dominert Av Indias fremtid i Commonwealth.

28. April 1949 utstedte Samveldets Regjeringssjefer London-Erklæringen. Det tillater India (og heretter alle andre medlemmer) å forbli I Commonwealth uten Å ha Den Britiske monarken Som Statsoverhode, skaper stillingen Som Leder Av Commonwealth, og endrer navnet på organisasjonen til ‘Commonwealth Of Nations’.

26. januar 1950 India blir en republikk, blir den første ikke-Commonwealth Riket medlem Av Samveldet.

4. februar 1950 Åpnet De fjerde Britiske Imperielekene I Auckland, New Zealand.

4. januar 1951 samles Den femte Statsministerkonferansen i London.

28. juli 1950 ble Den Første Commonwealth-Divisjonen opprettet, og Slo Sammen Australske, Britiske, Kanadiske, Indiske og newzealandske styrker engasjert i koreakrigen.

6. februar 1952 George vi dør, og etterfølges som monark Av Samvelderiket og Leder Av Samveldet Av Elizabeth II.

28. April 1952 Den Britiske Okkupasjonsstyrken er offisielt oppløst, etter å ha overført kontrollen Over Fjernøsten styrker Til Britiske Samveldestyrker, Korea.

3 juni 1953 den sjette Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London. Opprettelsen Av Den Sentralafrikanske Føderasjon (sammenslåing av koloniene Nord-Rhodesia Og Nyasaland, og den selvstyrte kolonien Sør-Rhodesia.)

30. juli 1954 De Britiske Imperielekene blir omdøpt Til ‘The British Empire and Commonwealth Games’, med åpningen av Lekene i Vancouver i Canada i 1954.

26 juli 1955 den syvende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

27 juni 1956 den åttende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

6. Mars 1957 Ghana (Gold Coast) tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA, og blir den første majoritetsstyrte afrikanske medlem.

26 juni 1957 den niende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

31 August 1957 Føderasjonen Av Malaya blir Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

3. januar 1958 Føderasjonen Av Vestindia er dannet fra Britisk Vestindia som en selvstyrt koloni.

30. juli 1958 Åpnet De Britiske Imperie-Og Samveldelekene i Cardiff i 1958.

3 februar 1960 Harold Macmillan gir Sin Vind Av Endring tale Til Parlamentet I Sør-Afrika.

3. Mai 1960 samles den tiende Statsministerkonferansen i London.

1 oktober 1960 Nigeria tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

8 Mars 1961 den ellevte Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London. (Agendaen er dominert av kritikk Av Sør-Afrika.)

13 Mars 1961 Kypros tiltrer Samveldet, etter å ha fått uavhengighet fra STORBRITANNIA året før. Det er det første lille landet til å bli med.

27. April 1961 Sierra Leone tiltrer Samveldet, etter å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

31. Mai 1961 Sør-Afrika blir republikk og trekker Seg ut av Samveldet.

9. desember 1961 Tanganyika, nå En Del Av Tanzania, blir Med I Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

31. Mai 1961 Kollapser Føderasjonen Av Vestindia. Dens konstituerende stater går tilbake til å være kolonier I STORBRITANNIA, og forberedelsene begynner å gi dem separat uavhengighet innen Commonwealth.

6 August 1962 Jamaica tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

31. August 1962 Blir Trinidad og Tobago med I Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

10 September 1962 den tolvte Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

9. oktober 1962 Uganda tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

22. November 1962 De Britiske Imperie-Og Samveldelekene i 1962 åpnet I Perth, Australia.

10. desember 1962 Zanzibar, nå En Del Av Tanzania, blir Med I Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA. Det er (kort) Den første arvelige monarken i Commonwealth, med unntak Av Commonwealth Realms.

12 desember 1963 Kenya tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

31. desember 1963 Ble Den Sentralafrikanske Føderasjon formelt oppløst.

26. April 1964 to Samveldemedlemmer, Tanganyika Og Zanzibar, slår seg sammen og danner Den Forente Republikken Tanzania, som blir Med I Samveldet.

6. juli 1964 Malawi, Tidligere Nyasaland og En Del Av Den Sentralafrikanske Føderasjon, tiltrer Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

8 juli 1964 den trettende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

21. September 1964 Malta tiltrer Commonwealth ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

24. oktober 1964 Zambia, Tidligere Nord-Rhodesia, tiltrer Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

18 februar 1965 Gambia blir Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

17 juni 1965 den fjortende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London. Konferansen godkjenner opprettelsen Av Commonwealth Secretariat.

1 juli 1965 Commonwealth Sekretariatet er grunnlagt. Arnold Smith er utnevnt til første Generalsekretær.

Den 15. August 1965 innledet India og Pakistan Den Andre Indo-Pakistanske Krig om Kashmir og Jammu.

6 August 1965 Singapore tiltrer Commonwealth.

23 September 1965 india og Pakistan signere en våpenhvile.

11 November 1965 Rhodesia utsteder En Ensidig Uavhengighetserklæring, som er avvist Av London. Dette skaper en 15 års krise i Samveldet.

12 November 1965 STORBRITANNIA pålegger Full økonomiske sanksjoner Mot Rhodesia.

10 januar 1966 Den femtende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I Lagos, Nigeria, for å diskutere Rhodesia krisen. Det er den første Konferansen som holdes utenfor London.

10 Mars 1966 Commonwealth Secretariat Act 1966 er vedtatt, trer i kraft med tilbakevirkende kraft (1 juli 1965), gi Sekretariatet juridisk immunitet I STORBRITANNIA.

26. Mai 1966 Guyana, Tidligere Britisk Guyana, tiltrer Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

4. August 1966 De Britiske Imperie-Og Samveldelekene i 1966 åpnet I Kingston, Jamaica. Det er første Gang Lekene holdes utenfor det såkalte hvite Samveldet, og siste Gang Lekene inkluderer Det Britiske Imperiet i deres navn.

6 September 1966 den sekstende Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London. STORBRITANNIA kunngjør Nibmar politikk overfor Rhodesia (Ingen Uavhengighet Før Flertallet Afrikansk Styre).

30 September 1966 Botswana tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

4. oktober 1966 Blir Lesotho, Tidligere Basutoland, med I Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

30 November 1966 Barbados tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

31. januar 1968 nauru tiltrer Commonwealth som Et’ Spesielt Medlem ‘ ved å bli gitt uavhengighet fra Et Felles australia-New-Zealand-UK trusteeship. Det er den første mikrostaten å bli med.

12. Mars 1968 Mauritius tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

6. September 1968 Swaziland tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

7 januar 1969 den syttende Og siste Commonwealth Statsministerkonferansen samles I London.

2. Mars 1970 Rhodesia erklærer seg selv som republikk og en ny grunnlov trer i kraft.

4 juni 1970 Tonga tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

1. juli 1970 Begynner Arnold Smith sin andre periode som Generalsekretær I Samveldet.

16. juli 1970 de Britiske Samveldelekene i 1970 åpner I Edinburgh.

28 August 1970 Samoa tiltrer Samveldet, etter å ha fått uavhengighet Fra New Zealand i 1962.

10 oktober 1970 Fiji tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

14 januar 1971 Den Første Commonwealth Heads Of Government Meeting (CHOGM) samles I Singapore.

22. januar 1971 ved avslutningen av den første CHOGM utstedte de samlede Regjeringssjefene I Samveldet Singaporedeklarasjonen. Det inkluderer forpliktelser til individuell frihet, frihet fra rasisme; fred, økonomisk og sosial utvikling og internasjonalt samarbeid. (Sammen Med 1991 Harare-Erklæringen er Dette en Av De to viktigste dokumentene I Commonwealth ‘ s grunnlov.)

26. Mars 1971 Øst-Pakistan erklærer Sin uavhengighet Som Bangladesh.

3. desember 1971 india intervenerer I Bangladesh, noe som utløste Indo-Pakistan-Krigen i 1971.

16 desember 1971 Pakistan overgir Seg Til India, avslutte krigen.

18 April 1972 Bangladesh tiltrer Samveldet, etter å ha fått uavhengighet Fra Pakistan I Desember. 1971.

10. juli 1973 Bahamas blir Med I Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

2 August 1973 Den Andre Commonwealth Regjeringssjefene Møte innkalles I Ottawa.

24. januar 1974 De Britiske Samveldelekene i 1974 åpner i Christchurch. (Siste gang Spillets navn inkluderer referanse Til Storbritannia.)

7. februar 1974 Grenada tiltrer Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

29 April 1975 Den tredje Commonwealth Heads Of Government møtet samles I Kingston.

1. juli 1975 overtar Guyanas Shridath Ramphal Etter Arnold Smith som Generalsekretær I Samveldet.

16 September 1975 Papua Ny-Guinea tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

29 juni 1976 Seychellene blir Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

8 juni 1977 den fjerde Commonwealth Heads Of Government møtet samles I London. Gleneagles Erklæringen, nedslående sportslige kontakter med apartheid Sør-Afrika.

7 juli 1978 Salomonøyene blir Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

3. August 1978 samveldelekene i 1978 åpner I Edmonton.

1. oktober 1978 Tuvalu tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

3. November 1978 Dominica tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

12 juli 1979 Kiribati tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

1 August 1979 den femte Commonwealth Regjeringssjefene Møte innkalles I Lusaka.

7 August 1979 samveldet Regjeringssjefene utstede Lusaka Erklæringen, bekrefter Samveldets motstand mot rasisme og diskriminering på grunnlag av kjønn, krevende juridisk likestilling av Alle mennesker I Samveldet.

September 1979 Lancaster House conference fører til uavhengighet For Zimbabwe samles I London.

27 oktober 1979 St Vincent Og Grenadinene bli Med Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

12 desember 1979 Zimbabwe Rhodesia oppløser seg selv, tilbake makten TIL STORBRITANNIA i forberedelse til anerkjent uavhengighet etter flerpartivalg.

17. April 1980 Zimbabwes formelle uavhengighet.

1. juli 1980 Begynner Shridath Ramphal sin andre periode som Generalsekretær I Samveldet.

1. oktober 1980 Zimbabwe tiltrer Samveldet.

30. juli 1981 Vanuatu tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet fra et fransk-BRITISK condominium.

21. September 1981 Belize tiltrer Samveldet ved å bli uavhengig FRA STORBRITANNIA.

30 September 1981 den sjette Commonwealth Heads Of Government Møtet samles I Melbourne.

1. November 1981 Antigua og Barbuda blir Med I Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

30. September 1982 samveldelekene i 1982 åpner I Brisbane.

9. juli 1983 Maldivene bli Med I Samveldet som En’ Special Member’, ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA i 1965.

19. September 1983 St. Kitts Og Nevis blir Med I Samveldet etter Å ha blitt gitt uavhengighet av STORBRITANNIA.

25 oktober 1983 usas invasjon Av Grenada, etter mordet på Statsminister Maurice Bishop

23 November 1983 den syvende Commonwealth Heads Of Government Møtet samles I New Delhi.

1. januar 1984 Brunei tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet AV STORBRITANNIA.

31 oktober 1984 Indisk Statsminister Indira Gandhi myrdet.

1. juli 1985 Begynner Shridath Ramphal sin tredje periode som Generalsekretær I Samveldet.

20 juli 1985 Maldivene blir et fullverdig medlem Av Samveldet.

16 oktober 1985 den åttende Commonwealth Regjeringssjefer møte innkaller I Nassau. En Eminent Personer Gruppe er dannet for å undersøke mulige veier fremover I Sør-Afrika (februar-Mai 1986, medlemskap: Malcolm Fraser (Australia), Olusegun Obasanjo (Nigeria), Dame Nita Barrow (Barbados), Erkebiskop Edward Scott (Canada), Anthony Barber (Storbritannia), John Malecela (Tanzania), Swaran Singh (India))

24.juli 1986 samveldelekene i 1986 åpner I Edinburgh. Lekene boikottes av 32 land, inkludert nesten Alle Afrikanske, Karibiske og Asiatiske land, i protest mot Den Britiske regjeringens holdning til sport i apartheid Sør-Afrika.

3 August 1986 den niende Commonwealth Heads Of Government møtes I London. Commonwealth Eminente Personer Gruppe Rapport formelt presentert.

13 oktober 1987 den tiende Commonwealth Regjeringssjefer møte innkalles I Vancouver. (Den første utenfor vertsnasjonens hovedstad.)

15.oktober 1987 Fiji er suspendert fra Samveldet, etter to statskupp.

29 September 1989 Kamerun søker observatørstatus I Samveldet, banet vei for sitt medlemskap i 1995.

1. oktober 1989 Pakistan blir med I Samveldet.

18 oktober 1989 den ellevte Commonwealth Regjeringssjefer Møte innkaller I Kuala Lumpur.

21 oktober 1989 samlet Commonwealth Regjeringssjefene utstede Langkawi Erklæringen, forplikter Commonwealth medlemmer til miljømessig bærekraft.

24. januar 1990 Samveldelekene i 1990 åpner I Auckland.

21. Mars 1990 Namibia tiltrer Samveldet ved å bli gitt uavhengighet Av Sør-Afrika.

1 juli 1990 Nigerias Sjef Emeka Anyaoku etterfølger Shridath Ramphal Som Commonwealth Generalsekretær.

13. oktober 1991 det tolvte Samveldes Regjeringssjefer møtes i Harare. Ved avslutningen, samlet Commonwealth Regjeringssjefene utstede Harare Erklæringen, legge til kjerneprinsipper og verdier av kjerneprinsipper Og verdier Av Commonwealth, detaljering medlemskap kriterier, og redefinere og forsterke dens formål. (Sammen Med Singaporedeklarasjonen Fra 1971 regnes Den som En av De viktigste dokumentene I Commonwealth ‘ s grunnlov.)

21 oktober 1993 Den trettende Commonwealth Regjeringssjefer møte innkalles I Limassol.

April 1994 Svart flertallsstyre I Sør-Afrika. Sør-Afrika slutter Seg Til Commonwealth.

18. August 1994 samveldelekene i 1994 åpner I Victoria, Canada. Arrangementet markerte Sør-Afrikas retur til Spillene etter et 36 års fravær.

1. juli 1995 Begynner Chief Emeka Anyaoku sin andre periode Som Commonwealth Generalsekretær.

10 November 1995 den fjortende Commonwealth Regjeringssjefer Møte møtes I Auckland.

12 November 1995 de samlede Commonwealth Regjeringssjefene er enige Om Millbrook Commonwealth Action Program På Harare-Erklæringen, designet for å implementere Harare-Deklarasjonens bekreftelse Av Commonwealth prinsipper og medlemskapskriterier. Opprettelsen Av Commonwealth Ministerial Action Group (CMAG), satt opp for å håndtere vedvarende og alvorlige overtredere Av Commonwealth felles prinsipper. Nigeria suspendert fra Samveldet etter straffeutmålingen til døden av forfatter Og aktivist, Ken Saro-Wiwa og en gruppe andre aktivister.

13. November 1995 Kamerun blir Med I Samveldet (Etter å ha blitt gitt uavhengighet Av Frankrike I 1960, og sluttet seg til den tidligere Britiske kolonien Sør-Kamerun i 1961. Mosambik tiltrer Commonwealth, det første landet uten å ha hatt konstitusjonelle bånd til et eksisterende medlem.

1 oktober 1997 Fiji slutter Seg Til Samveldet, etter vedtakelsen av en ny grunnlov mer i tråd Med Samveldets prinsipper.

24 oktober 1997 den femtende Commonwealth Heads Of Government Møtet samles I Edinburgh.

27. oktober 1997 ved avslutningen utsteder De samlede Regjeringssjefene Edinburgh-Erklæringen, som kodifiserer Samveldets medlemskapskriterier.

11. September 1998 Samveldelekene i 1998 åpner I Kuala Lumpur. De første spillene som skal holdes I Asia.

29 Mai 1999 Commonwealth Minister Action Group løfter Nigerias suspensjon fra Commonwealth.

18 oktober 1999 Commonwealth Ministerial Action Group suspenderer Pakistan fra Samveldet med umiddelbar virkning.

12 November 1999 det sekstende Commonwealth Regjeringssjefene møtes I Durban. Thabo Mbeki blir Den første Commonwealth Formann-in-office.

1. April 2000 etterfølger New Zealands Don McKinnon Sjef Emeka Anyaoku som Generalsekretær I Samveldet.

6 juni 2000 Commonwealth Ministerial Action Group suspenderer Delvis Fiji Fra Commonwealth med umiddelbar virkning.

28 September 2000 Commonwealth Heads Of Government meeting (på grunn av innkalle I Brisbane på 6 oktober) er avlyst i kjølvannet av 11 September angrep I USA.

20 desember 2000 Commonwealth Ministerial Action Group løfter Fiji suspensjon Fra Commonwealth, men holder den på agendaen til Høyesterett regler om regjeringens konstitusjonalitet.

oktober 2001 Besøk Av Commonwealth ministre Til Zimbabwe. Kunngjøring At Zimbabwe har gjort lite for å hedre forpliktelser for å avslutte krisen over beslag av land.

30 januar 2002 Ministerial Action Group godkjenner General Musharaff veikart for valget i oktober

2 Mars 2002 den syttende Commonwealth Regjeringssjefer møte innkaller I Coolum, Australia. John Howard blir Commonwealth Leder-in-office.

19 Mars 2002 Etter Commonwealth valgobservatører rapporterer At Zimbabwes presidentvalget var florerer med svindel og trusler, troikaen, ledet Av John Howard, kunngjør Zimbabwes umiddelbare suspensjon Fra Samveldet.

25. juli 2002 Samveldelekene i 2002 åpner I Manchester.

5 desember 2003 attende Commonwealth Regjeringssjefene Møte innkaller I Abuja, Nigeria. Olusegun Osabanjo blir Commonwealth Leder-In-Office. Zimbabwes suspensjon ble forlenget på ubestemt tid. Don McKinnon er gjenvalgt Som Commonwealth Generalsekretær i et konkurransedyktig valg med 40 stemmer til 11 stemmer, mot Sri Lankas Lakshman Kadirgamar.

7 desember 2003 robert Mugabe personlig kunngjør Zimbabwes umiddelbare tilbaketrekning fra Samveldet, etter hans unnlatelse av å ha suspensjon opphevet.

8. desember 2003 ved avslutningen av det attende CHOGM, utstedte samveldets Regjeringssjefer Aso Rock Declaration, som bekreftet Samveldets forpliktelse Til Harare Declaration.

22 Mai 2004 Commonwealth Ministerial Action Group løfter Pakistans suspensjon fra Samveldet med umiddelbar virkning.

25 November 2005 det nittende Commonwealth Regjeringssjefene Møtes I Valletta, Malta. Lawrence Gonzi blir Commonwealth Leder-In-Office.

15. Mars 2006 Samveldelekene i 2006 åpner I Melbourne.

8 desember 2006 Commonwealth Ministerial Action Group suspenderer Fiji Fra Samveldet med umiddelbar virkning.

24 oktober 2007 committee On Commonwealth Medlemskap gir anbefalinger om endringer i medlemskapskriteriene I Commonwealth.

22 November 2007 Commonwealth Ministerial Action Group suspenderer Pakistan fra Commonwealth med umiddelbar virkning, Etter President Musharraf erklæring om unntakstilstand og sparking av toppdommere.

23 November 2007 det tjuende Commonwealth Regjeringssjefene Møte samles I Kampala. Yoweri Museveni blir Commonwealth Formann-in-office.

1. April 2008 etterfølger Kamalesh Sharma Don McKinnon Som Generalsekretær I Samveldet.

22 Mai 2008 Commonwealth Minister Action Group løfter Pakistans suspensjon fra Samveldet med umiddelbar virkning.

1 September 2009 Fiji suspensjon er økt til full suspensjon, etter en unnlatelse av å forplikte seg til restaurering av valg regjeringen av 2010.

27 November 2009 den tjueførste commonwealth Regjeringssjefer Møte innkaller I Port Of Spain. Patrick Manning blir Commonwealth Leder-In-Office. Rwanda tiltrer Commonwealth etter søknad om medlemskap i 2008. (i anerkjennelse av sin ‘enorme fremgang’ siden folkemordet i 1994.)

3. oktober 2010 Samveldelekene i 2010 åpner I Delhi.

28 oktober 2011 den tjueandre Commonwealth Regjeringssjefer Møte innkaller I Perth. Julia Gillard blir Commonwealth Leder På Kontoret.